Hva skjer med endringene i nettleie?

Mange følger med på strømprisen spot, men nettleien er en omtrent like stor kostnad for de fleste husholdninger. Hva skjer med den fremover?

I Norge har vi over hundre nettselskaper. De har lokalt monopol på å eie og drifte nettet som går mellom den sentrale kraftproduksjonen og bedrifter og husholdninger. Fordi de har monopol blir de ganske tett regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), og det er direktoratet som bestemmer hvordan nettselskapene kan kreve inntekter for nettjenestene de tilbyr.

Store forskjeller

Siden 1999 har NVE gitt nettselskapene anledning til å kreve nettleie på tre måter:

• en fast avgift - per kunde
• et energiledd - per kilowattime, hvor mye strøm du bruker
• et effektledd - per kilowatt, hvor mye du belaster sikringen

I dag velger nesten alle nettselskaper å kun bruke fastavgiften og energileddet.

Noen har høyt energiledd (Lærdal Energi krever for eksempel 41 øre per kilowattime i nettleie), andre har høy fastavgift (Sør-Aurdal Energi krever 6700 kroner per kunde før de har skrudd på lyset), og noen er dyre på begge deler (Nord-Salten Kraft koster 4300 kroner i fastledd og 29 øre kilowattimen for energi).

For de store nettselskapene som Hafslund, Agder Energi, BKK og Trønder Energi ligger nettleien på en drøy tusenlapp i året pluss omtrent 20 øre per kilowattime. Lyse er i særklasse dyrest av de store nettselskapene etter at de fra 1.1.18 skrudde opp nettleien til 2640 kroner i fastavgift og 44 øre per kilowattime i nettleie.

Effektleddet har vært vanskelig å måle med gammeldagse målere, i tillegg til at det vanskelig å forstå for folk flest. De nettselskapene som har prøvd har møtt sterke reaksjoner fra brukerne.

Økt nettleie

De neste årene vil nettleien stige fordi nettselskapene skal investere mye, og den måten de får igjen pengene på er å kreve mer nettleie.

140 milliarder kroner i nettleieinvesteringer er planlagt de neste ti årene. Slik fordeler de planlagte investeringene seg det neste tiåret, ifølge NVE:

• Statnetts investeringer i sentralnettet, «hovedveiene» på 420.000 volt, samt nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia: 50-70 milliarder kroner
• Investeringer i regionalnettet, linjer på 66.000 og 122.000 volt: 22 milliarder kroner
• Distribusjonsnettet, lokale linjer på under 22.000 volt: 48 milliarder kroner
• Smarte strømmålere, eller AMS: 10 milliarder kroner

Husholdningene kan vente seg vesentlig større nettleieregninger som følge av dette.

Forslag til endring

Men i tillegg til å øke nettleien vil NVE endre måten pengene kreves inn på.

I høst sendte NVE ut et forslag til endring i nettleie på høring. I dette forslaget ønsker NVE at nettselskapene fra 2021 skal flytte kostnadene fra energileddet til et nytt effektledd.

Hvis man lader elbil, lager middag og varmer opp vann samtidig krever dette høy effekt i ett gitt øyeblikk. Det er dette øyeblikket NVE ønsker at du skal betale mye mer for, og du får ingen reduksjon på regningen for å spare strøm resten av døgnet.

Sløsing av energi

Forslaget er dårlig nytt for alle som ønsker å redusere sløsing av energi, og for alle som har gjennomført enøktiltak som å etterisolere, få seg varmepumpe eller bytte vinduer. Det vil også redusere attraktiviteten for slike investeringer fremover. Det samme gjelder for elbileiere, som må lade saktere for ikke å få veldig mye høyere nettleie.

Vi tror dette forslaget vil møte sterk motstand i miljøbevegelsen, fra enøk-bedrifter, fra huseiere og muligens også fra enkelte av nettselskapene. Vi tror ikke det vil bli gjennomført slik det ligger til behandling i dag.

Elektrifisering

Dagens ordning åpner opp for at de nettselskapene som ønsker det, og der det er spesielle forhold som tilsier at man må gjøre utbedringer som kan avverges med en begrensning i samtidig bruk av effekt innfører effekttariffer. Det er naturlig at noe av økning i nettleie de kommende årene tar form av slike nye tariffer, men at den store helheten i energisystemet i Norge ivaretas ved å fortsatt belønne folk for å spare energi og bidra til elektifiseringen av hjem, byggeplasser og transport.