Syv måter å få flere solceller på norske tak

Norge ligger langt bak nabolandene i bruk av solceller på boliger, men står nå på terskelen til å gjøre solceller til allemannseie. Her er syv grep for å gjøre solenergi til en realitet også i Norge.

Solceller har mange fordeler. Det er konfliktfri kraft som kan utvikles på eksisterende bygg, uten videre inngrep i naturen. Det er kraft som produseres der den skal brukes, som gjør det til en veldig effektiv energiform. I tillegg er solenergi, sammen med vann- og vindkraft, en av de tre kraftformene med lavest CO2-avtrykk. Hver time solen skinner på et vanlig solcelleanlegg i Norge, skyver det 3 kilo CO2 ut av det europeiske kraftsystemet.

Øker i ytelse

Men på tross av disse egenskapene er fortsatt ikke solceller i allmenn bruk i Norge. Årsakene er blant annet at norske forbrukere allerede oppfatter norsk kraft som ren og at Norge historisk har hatt lave kraftpriser. Men nå som solceller øker i ytelse og blir billigere, er de aktuelle også til bruk her til lands. Solmengden i landet vårt er det nemlig ikke noe å si på - det er like mye sol i Oslo som i Berlin eller Amsterdam.

Trenger flere solceller på norske tak

Så hva kan gjøres av politikere og byråkrati for å få flere solceller på norske tak? Her er 7 måter:

1. Åpne for borettslag

I dag støtter ikke enova solceller på borettslag. Det tar bort mange gode tak fra det norske solcellemarkedet, og gjør den sosiale profilen på støtteordningen litt skjev.
Svenske borettslag mottar til sammenligning støtte opp til 255kW, det vil si anlegg som dekker 1,5 mål.

2. Utvid støtten til mellomstore anlegg

Dagens støtteordning fra enova gjelder opp til 15kW, eller rundt 90 kvadratmeter tak. Dette funker greit for garasjer, eneboliger og tomannsboliger, men for låver og borettslag vil gjerne anleggene være større. I dag faller de mellomstore anleggene mellom ordningen for boliger og hytter på den ene siden og for store kraftverk på den andre. Derfor bør enovas ordning forlenges hele veien opp til 100kW (ca. 600 kvadratmeter tak), der plusskundeordningen for småprodusenter slutter.

3. Øk solcellestøtten

Mottakere av enova-støtten får i dag 1.250kr per kW de installerer. I gjennomsnitt utgjør dette ca. 16.000kr i støtte per husstand som investerer i solceller, eller rundt 16% av kostnaden med anlegget.
Dersom støttebeløpet økes til 1.500kr per kW vil man komme på nivå med støtten i Sverige (20%), som har vist seg å stimulere markedet kraftig. Svenskene gjør 10 ganger flere installasjoner enn nordmennene per år. Danskene er foran både nordmenn og svensker, etter årevis med gunstige ordninger.

4. Støtte til batterier og BIPV

Teknologiutviklingen innen solceller har vært rask, men det gjenstår fortsatt mange barrierer for å gjøre det til allemannseie. To teknologier som kan bidra til at solceller blir attraktivt for flere er hjemmebatterier og bygningsintegrerte solceller (BIPV).
For å stimulere disse to spennende teknologiene kunne det innføres ekstra støtte for å la de første forbrukerne eksperimentere - før kostnadene også her vil komme ned på mer attraktive nivåer.
(saken fortsetter under bildet)

5. Ti år med nedtrapping

Erfaringen fra en rekke regionale støtteordningeri Norge og Sverige er at ordninger som ikke er tilstrekkelig langsitkige ender opp med å bremse markedet heller enn å stimulere det. For eksempel er det flere som har solceller i Østfold enn i Vestfold, på tross av at Vestfold har hatt en lukrativ og tidsbegrenset støtteordning i 2017 og 2018.
Man bør derfor planlegge en reduksjon i støttenivåene over ti år, så forbrukere og næringen har forutsigbarhet. Erfaringene fra Sverige og USA er også at ordninger som har en tidsbegrensning og nedtrapping virker spesielt motiverende på forbrukeren.

6. Ikke rot det til

Energimarkedet er komplisert, men det er viktig at det ikke blir mer komplisert enn nødvendig for forbrukeren. For solceller er det avgjørende at to ordninger bevares som de er i dag. Den første er plusskundeordinngen, som gir forbrukere rett til å selge strømmen til markedspris til strømselskapet de velger, og nettselskapene plikt til å ta imot overskuddsstrømmen. Denne ordningen koster ikke samfunnet noe, og gjør livet til solcelleeiere enkelt. Den andre er nettleien, som i dag består av et fast og et variabelt ledd. Endringer i nettleien, som NVE to ganger tidligere har foreslått, men møtt kraftig motstand på fra miljøvernere, enøk-bransjen og forbrukerorganisasjonene er å gjøre nettleien mer uunngåelig. Dette vil redusere attraktiviteten til en rekke tiltak i boliger som virker strømsparende, og er veldig uheldig.

Forfatterne av denne blogposten er gründere i Otovo. Simen Jørgensen er siv.ing. og produktdirektør, Andreas Bentzen har doktorgrad i fysikk og er teknologidirektør i selskapet.